DRONNING MAUD LAND

Jutulsessens geologi

S. Elvevold, Norsk Polarinstitutt

Berggrunnen i Jutulsessen består av ulike typer gneiser og dypbergarter. De eldste bergartene, gneisene, er 1165 millioner år gamle. Gneisene har i all hovedsak en granittisk sammensetning, altså høyt innhold av feltspat og kvarts i tillegg til mindre mengder glimmer, amfibol og/eller granat. I oppbygning varierer gneisene fra å være massive og ensartede til å vise en tydelig lagdeling.

Geologisk kart over Jutulsessen.

Jutulsessen, med den norske forskningssasjonen Troll, ligger mellom to isfall i øst og sørvest.

Under den pan-afrikanske fjellkjededannelsen ble gneisene omdannet under høye temperaturer og trykk. Langs østsiden av Jutulsessen, og også andre steder, kan man se flytestrukturer som viser at bergartene har vært delvis oppsmeltet. I den nordøstre delen av Jutulsessen vises dypbergarter som har trengt inn i de omkringliggende gneisene. Stabben, en imponerende plugg med 300 m høye steile vegger, består av en massiv, grovkornet syenitt som ble til for 500 millioner år siden. Like nordvest for Stabben kan man se gabbro, en mørk, kvartsfri bergart.

Stedvis er både gneisene og de yngre dypbergartene (syenitt og gabbro) gjennomskåret av nettverk av lyse årer og ganger som består av feltspat og kvarts. Noen steder utgjør gangene opptil 30 % av bergartsvolumet, som f.eks. vestveggen av Sætet.

Landskap formet av is og vind

Antarktis har sannsynligvis vært nediset flere ganger i løpet av de siste 40 millioner år, og det er isens eroderende kraft som har formet fjellene og landskapet slik det framstår i dag. Utformingen av fjellene kommer av berggrunnens sammensetning og strukturelle oppbygning. Jutulhogget, som danner høye, steile fjellvegger, består av homogene og resistente (harde) gneiser. I områder hvor bergartene er mer lagdelt og rike på glimmermineraler, er fjellene lavere og med svakere helning, som for eksempel nordsida av Grjotlia.

Fjellmassivet i Jutulsessen er formet av en mindre bre i Sætet. Denne botnbreen, i likhet med botnbreen i Grjotlia og øst for Troll, har avsatt morenemateriale som består av leire- og sandpartikler og bruddstykker fra fjellene omkring. Løsmasseområdene er preget av permafrost og flere steder er det utviklet polygonmark med 5-10 m store og opp til en meter høye sirkler og polygoner med store steiner samlet i midten. Forvitringen av de isfrie fjellsidene skjer gjennom frostsprengning og sterk vind som fører med seg sand- og ispartikler. Disse prosessene har bl.a. formet dype hull og forsenkninger langs noen fjellsider.

Stabben med sine vertikale vegger består av grovkornet syenitt (Foto S. Elvevold).

Migmatitt (grå) er gjennomsatt av tre ulike typer ganger. De mafiske gangene (mørk farge) er kuttet av hvite
pegmatittganger som igjen er kuttet av brunfarget aplittisk gang (Foto A. Engvik).

Foldet migmatitt med dannelse av neosom langs akseplan (Foto S. Elvevold).